Lanseringskronikken vår, og svar til denne

Norske og internasjonale olje- og gasselskaper samarbeider tett med norsk kulturliv, og støtter en stadig større del av både amatør- og profesjonell kultur. Disse selskapene håndterer enorme pengebeløp, og de “generøse” sponsor- og partneravtalene de inngår med kulturlivet er ikke annet enn lommerusk i regnskapene deres. Samtidig er sponsorpengene såpass store summer i kulturmålestokk at vi ser en massiv vegring mot å protestere.

Kultursponsingen fungerer som en renvasking av selskapenes uetiske virksomhet. Oljeselskapene kjøper seg inn i noen av kjerneområdene for vekst og utvikling: i kulturen, innen utdanning og i idretten. Dette er altså en billig måte for dem å sette en stor del av den unge befolkningen samt det tenkende og kreative segmentet i et servilt takknemlighetsforhold.

Stillheten fra norsk kulturliv er ikke nødvendigvis et tegn på aksept, og vi hører stadig flere signaler fra aktører som protesterer mot den fossile industriens virksomhet: Den Norske Kirke og 274 norske forfattere har i den siste tiden klart gitt uttrykk for dette. Nylig hadde Concerned Artists Norway oppstartsmøte i Oslo. Kronikkforfatterne har nå tatt initiativ til et opprop på Facebook: Stopp oljesponsing av norsk kulturliv! Vi er inspirerte av britiske kunstneres kamp mot oljesponsing i aksjonsgrupper som Art Not Oil og Platform London. Platform London jobber under banneret ”Arts. Activism. Education. Research.” aktivt for å informere kunstnere og publikum om effektene av oljesponsing og selskapenes virksomhet internasjonalt. Liberate Tate har gjort kunstneriske intervensjoner i og rundt Tate Modern siden 2010 for å få dem til å avslutte sponsoravtalen med BP (som gir så lite penger inn at den i grunnen bare er symbolsk). Sist måned inntok skuespillere galleriet med live webcasts der de fremførte utdrag fra rettsaken mot BP etter oljesølet i Mexico-gulfen. Likeledes har det nystartede koret Shell Out Sounds begynt å dukke opp regelmessig på the Southbank Centre i protest mot deres partneravtale med Shell. Mange flere britiske grupper kan nevnes, og målet deres er tydelig: elsk kunsten, hat fossilgigantene som ødelegger miljøet og fremtiden, og avslutt sponsoravtalene så fort som mulig. Det har til dags dato ikke eksistert noe tilsvarende i Norge.

Sponsorvirksomhet fra oljeindustrien kan ikke på noen måte sidestilles med offentlig støtte. Støtte fra Statoil blir ofte unnskyldt på denne måten, men selv om den norske stat eier store deler av Statoil, lar de oljeselskapet styre seg selv som et privat selskap med egne retningslinjer for sin virksomhet som er energiproduksjon og oljeutvinning. Det er ikke Statoil eller tilsvarende bedrifters oppgave å oppfylle den norske stats forpliktelser som kulturnasjon. Dette er kun et middel de bruker for å oppnå godvilje og legitimitet hos befolkningen, renvaske sin egen virksomhet i Norge og i utlandet. Ikke minst gjelder dette overfor barn og unge. Statoils gigantiske satsning ’Morgendagens Helter’ har godt på vei passivisert og kjøpt konsensus blant mange ressurssterke mennesker i den unge generasjonen. ’Morgendagens Helter’ velges ut til et gjensidig sponsorsamarbeide, og brukes av selskapet som gallionsfigurer og såkalte ambassadører som vises fram som trofeer internasjonalt, for å fronte ‘det norske’ – og Statoils – fullkommenhet. Med ’Morgendagens Helter’ får Statoil definisjonsmakt til å avgjøre hvem som skal ses på som våre fremste kunstnere, nasjonalt og internasjonalt. Statoil sponser også UKA, by:Larm og idretten, steder der barn og unge som skal forme vår framtid skinner og utvikler seg. Hvor lenge godtar vi at et privat oljeselskap har denne makten, og at de bestemmer hvem som skal være forbilder for våre barn og unge?

Et nyere – og heldigvis omdiskutert – sponsorsamarbeide er Lundins avtale med Astrup Fearnley. Vi mener oljesponsorvirksomhet er direkte uetisk all den tid selskapene holder på med utvinning av tjæresand i Canada, investeringer i korrupte regimer og generelt presser hardt på for økt utvinning på norsk sokkel – virksomheter som truer fremtiden til den generasjonen de “støtter” med økonomiske midler.

Motstanden mot oljesponsing bør bli mer massiv. Det er på tide å komme ut av skapet. Vi ønsker velkommen de som er direkte eller indirekte involvert i oljesponsing til vårt opprop. Vi er lei av at oljeselskaper sponser norsk kultur. Kulturen vår kan klare seg uten skitne penger. Vi oppfordrer til større engasjement og bevissthet rundt oljesponsing. Vi ønsker å være et samlingssted for likesinnede og skaffe til veie en oversikt over hvilke selskaper som støtter hvilke festivaler og kulturinstanser. Færre og færre klarer spagaten mellom olje og miljø. Norges renommé som miljønasjon vakler. Ikke la oljeselskaper bruke norsk kulturliv som flytebøye. Publisert i Aftenposten 16.05.2013 (ikke på nett).

Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås foregrep vår kronikk i sin kommentar i Aftenposten 15.05.13: Drømmen om «rene penger».

Vårt svar til Åmås, også på trykk i Aftenposten 22.05.13:

Hver gang en kunstner eller artist våger å kritisere oljesponsing i Norge blir han/hun møtt av et kommentarkorps som krever selvransakelse og ydmykhet.  Og formuleringer som hevder at oljesponsing i bunn og grunn er det samme som statlige subsidier. Staten=Statoil osv. Dette er, ved siden av eksistensen av uforholdsmessig store sponsorsummer, den viktigste grunnen til at involverte i kulturlivet ikke orker å ytre seg negativt om oljesponsing.

Knut Olav Åmås’ «svært prisverdig med kulturfolks politiske engasjement»-klapp på skulderen, som i vårt tilfelle er å kritisere utvinningsaggressive oljeselskapers massive kultursponsonsing, kaller han i neste øyeblikk «kramperadikalisme av enkleste slag, i et kulturliv som allerede er altfor ensidig avhengig av offentlige penger». Med andre ord burde vi holde oss unna debatten om oljesponsing så lenge vi nyter godt av staten. Det er i så fall vanvittig mange Åmås helst ikke ser debattere denne viktige saken. Oljesponsing har alvorlige konsekvenser for samfunnet, slik vi skrev i vårt innlegg 16. mai.

Ifølge Åmås er ikke statens penger rene heller. Det har vi heller ikke har påstått, slik han hevder: «Hvis olje- og gasspengene tar turen innom statsbudsjettet for å hvitvaskes, da er de OK for kritikerne». Vi mener tvert imot at statens passivitet i eierskap og uetiske investeringer gjennom oljefondet er svært alvorlig. Men vi ønsker her å debattere hvordan den massive oljesponsingen i Norge påvirker og bremser en nødvendig snuoperasjon.

Sponsing handler om merkevarebygging. Statoils logo ved et piano? Statoils utplukking av talenter? Det er noe annet enn statlige overføringer. Ville Åmås vært likegyldig om pressestøtten kom direkte fra Statoil med deres logo på kjøpet? I initiativet «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv» er det denne problematikken som er fokuset. At Åmås og likesinnede kommentatorer åpenbart syns at denne debatten er overflødig, og velger å bruke svært nedlatende karakteristikker («kanskje kritikerne egentlig ønsker seg et nytt folk, som er like kloke som kulturarbeiderne»), er foruroligende. Og når han resignert sier at norsk kultur er avhengig av oljen, kan det tyde på at oljebransjens kulturoffensiv i alle fall har virket på noen.

Dagbladet svarte Åmås 21.05.2013: Stakkars, dumme kulturfolk

Anbefales også: Bloggeren Microbutcher sitt humoristiske svar: 10 punkter om Knut Olav Åmås sin kommentar «Drømmen om rene penger»

Ellers var vi Dagsnytt 18 den 27.05.20013.

banner2

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Debatt, Våre artikler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s