Oljesøl i kulturen

I det nye statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å innføre en ny, rammestyrt gaveforsterkningsordning som skal stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur. Nærmere retningslinjer for ordningen er ennå ikke utarbeidet, og det er derfor uklart hva dette vil bety hva gjelder formål, summer samt mottakere og givere som omfattes av ordningen. Hvis ikke regjeringen tar forhåndsregler kan dette føre til en økning av sponsormidler fra aktører som ser sitt snitt til å kjøpe seg godvilje og sosial legitimitet, slik petroleumshungrige selskaper har vært spesielt flinke til de siste årene.

I forslaget satses det på to områder: innkjøp til regionale og nasjonale kunstmuseer, samt å sette i stand museumsbygg. Staten vil gjennom en gaveforsterkningsordning plusse på 25% av beløpet ved private pengegaver. Det er svært betenkelig. At staten skal ”forsterke” private bidrag til kulturlivet på denne måten, gir kapitalsterke aktører uforholdsmessig mye makt til å styre hvor statens penger skal tas i bruk. Isteden for at kunst og kultur først og fremst er et offentlig anliggende, legges det opp til en økning av midler fra privatpersoner, stiftelser og ikke minst kommersielle selskaper. Å late som om det er likegyldig hvem disse aktørene er, er direkte naivt.

Ingen ville drømt om å ta imot penger fra tobakksindustrien i dag, og på samme måte er det på vei til å bli med oljeindustrien: det var mye bråk da det kom frem at Lundin var sponsor for Astrup Fearnley-museet. Selv om dette foreløpig ikke har ført til at avtalen er avsluttet, er det ingenting som tyder på at folk har slått seg til ro med å la miljøsyndere og etikkverstinger få bruke kultursponsing som et middel til å kjøpe seg godvilje. Tidligere i år trakk Statoil seg ut av Bylarm og Statoilstipendet, en ordning det har vært mye bråk rundt de siste årene. Deres offensiv for å skape seg et image som samfunnsstøtte og ansvarlige aktør fortsetter imidlertid for fullt gjennom sponsorkampanjen ‘Morgendagens Helter’, samt stipender til klassisk musikk.

Storbritannia har en lang historie med oljesponsing. Undersøkelser fra blant andre Platform London har vist at sponsingen er langt viktigere for selskapene enn for museene: de anslår at Tate Modern mottar omtrent 12% av donorinntektene fra BP, noe som utgjør marginale 0,4% av driftskostnadene. I bytte mot dette får BP fremstille seg som samfunnsstøtte gjennom samarbeidet. Logoprofileringen er essensiell. I 2012 brukte selskapet 50 millioner pund på OL i London som et ledd i en markedsføringskampanje for å forbedre selskapets dårlige rykte etter oljesølet i Mexicogolfen i 2010. Det virket: BPs rykte ble betydelig forbedret av sponsingen, og det er få i dag som er klar over at oljesølet fremdeles ikke er ryddet opp i.

For petroleumsindustrien er ikke privat sponsing veldedighet, men markedsføring og omdømmebygging. På samme måte er det med vårt norske Statoil, som nylig ble kåret til den norske bedriften med best omdømme av Hay Group i samarbeid med Hovedorganisasjonen Virke. Dette til tross for at selskapet er involvert i katastrofale prosjekter i kanadisk tjæresand og bidrar økonomisk i korrupte regimer verden over – for ikke å snakke om at de har en utvinningsplan som går direkte imot den norske regjeringens togradersmål. Når de likevel har et godt omdømme, skyldes dette blant annet en svært effektiv markedsføringskampanje der de forsøker å gjøre seg uunnværlige i det norske samfunnet. Statoil sponser alt fra Trondheimsolistene og Stavanger Symfoniorkester, til Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge. De er også hovedsamarbeidspartner med studentfestivalen UKA i Trondheim, støtter VilVite-senteret i Bergen, og en rekke andre. Vår aksjonsgruppe ‘Stopp oljesponsing av norsk kulturliv’ har vært i kontakt med flere av disse, men det er vanskelig å få dem til å komme med uttalelser offentlig. Dette forstår vi, og det er derfor vi aksjonerer. Vi vil hindre at norske kulturaktører og institusjoner blir reklameplakater for oljeindustriens virksomhet.

Tar vi utgangspunkt i regjeringens foreslåtte 10 millioner avsatte kroner i den nye gaveforsterkningsordningen, forutsettes det at man vil få inn 40 millioner kroner i form av pengegaver fra private eller bedrifter. Dette er mye penger i kulturmålestokk. Det er derfor viktig, hvis ordningen realiseres, at det i utarbeidelsen av retningslinjene begrenses hvem som har anledning til å delta i ordningen. Statoil, Lundin og andre oljeselskap må ekskluderes, da deres utvinningstempo truer fremtiden vår og er på kollisjonskurs med regjeringens egne mål samt hva verden og Norge trenger.  De spiller heller ikke med åpne kort, noe vi allerede har sett eksempel på med Statoils påståtte «stipender» der midlene slett ikke var så frie som det ble påstått. Slik oppførsel fortjener ikke en plass i kulturlivet vårt.

Av Ragnhild Freng Dale, for aksjonsgruppen Stopp oljesponsing av norsk kulturliv

Publisert i Klassekampen 19.11 2013

 

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Debatt, Våre artikler og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Oljesøl i kulturen

  1. Tilbaketråkk: Tjæresand i kulturbransjen | stoppoljesponsingavnorskkulturliv

  2. Tilbaketråkk: Oljesponsingsdebatt i Klassekampen | stoppoljesponsingavnorskkulturliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s