Tjæresand i kulturbransjen

Tilsvar til kommentar fra Kårstein E. Løvaas etter kronikken «Oljesøl i kulturen», på trykk i Klassekampen 25. november.

TilsvarKKfront

I dag er det utenkelig at tobakksindustrien skulle sponse kultur og idrett. Med det vi vet om klimaendringer og miljøkonsekvenser, burde oljesponsing være like utenkelig. Det er ikke selvmotsigende å jobbe for at norsk kulturliv må få slippe oljebransjens søl.

Kårstein Eidem Løvaas, på trykk 21. november, kritiserer vår bekymringsmelding vedrørende den nye regjeringens tilrettelegging for privat sponsing. Vi går ikke ut mot oljebransjens kultursponsing fordi vi «ikke liker den», men fordi verdens forskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Statoil er blant de 90 selskapene som er skyld i to tredeler av verdens karbonutslipp. Statens passive eierskap i Statoil gjør at vi må være ekstra kritiske til deres massive renvaskningskampanje.

Vi kan ikke la kulturlivet brukes som renvaskingsarena for selskaper som planlegger utvinning av olje og gass i et tempo som vil føre til 4 graders oppvarming eller mer. Konsekvensene kjenner vi, og de må vi unngå. Det hjelper lite å subsidiere norsk kulturliv gjennom programmet ”Morgendagens Helter” når tjæresanden, oljen og CO2-utslippene ødelegger fremtiden disse heltene skal leve i.

Når Løvaas mener at kunst og kultur ikke er en offentlig sak, glemmer han at offentlige vedtak legger premisser for kunstnernes virke. Redusert offentlig støtte er også et politisk valg. Økt privat finansiering er ikke maktspredning, men fører til at kapitalsterke aktører får bestemme hvilken kunst som har livets rett. At det skal styrke bredde og vekst nedenifra virker usannsynlig.

Vi er fullt klar over at mye av statens inntekter kommer fra petroleum, men å sette likhetstegn mellom offentlige og private midler er naivt. Offentlig støtte er en del av demokratiet vi er en del av og kan påvirke. Private midler mottas på sponsorens premisser, og legger ofte bånd på mottaker, slik det såkalte Bylarm-stipendet til Statoil gjorde. Slik kan vi ikke ha det.

Skal kunstneres virke sikres ved at de må selge seg til høystbydende sponsor? Ønsker vi å gå på utstilling om klimaendringer, sponset av Shell eller Statoil? Et slikt maskineri er allerede er fullt av sand – tjæresand. Hvis kunstinnkjøp og rehabilitering av museumsbygg bare er begynnelsen, slik Løvaas sier, er vi svært bekymret for kulturens vilkår fremover.

Ragnhild Freng Dale, for aksjonsgruppa Stopp oljesponsing av norsk kulturliv

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Debatt, Våre artikler. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s