Oljesponsingsdebatt i Klassekampen

Stopp oljesponsing av norsk kulturliv fikk en hyggelig førjulsgave av vår debattmotstander Kårstein Eidem Løvaas (H) i Stortingets familie- og kulturkomité, som gav oss tillatelse til å publisere hans tilsvar og tilsvars tilsvar til kronikken vår. Vi gjengir derfor innleggene under:

 

(Debatten er et tilsvar til opprinnelig kronikk, Oljesøl i kulturstøtten,på trykk i Klassekampen 19.11.2013)

Sand i maskineriet
av Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant (H)

Aksjonsgruppen «Stopp oljesponsing av norsk kulturliv», har et selvforklarende navn. Og er en selvmotsigende ide. I Klassekampen 19.11.13 går de løs på aktører i oljebransjen og deres svært viktige bidrag til norsk kulturliv. Aksjonsgruppen heller sand i maskineriet, og da skjærer det seg fort.

Påstanden i innlegget om at «kunst og kultur først og fremst er et offentlig anliggende» viser forskjellen i aksjonsgruppens og Høyres syn. Vi mener kunst og kultur er et menneskelig anliggende, noe som vokser frem nedenfra.  Kunst og kultur skapes gjennom ektefølt engasjement – ikke av offentlige vedtak.

En krone til kulturlivet skal åpenbart helst være en offentlig krone, stiftelser er greit og til nød godtas kommersielle givere. Men er det – gud forby – oljebransjen, skal det ikke tåles. Aksjonsgruppen hevder at det for petroleumsindustrien ikke handler om veldedighet, men om sponsing. Det handler om begge deler. Sponsing viser et samfunnsansvar og engasjement, noe Høyre mener vi bør oppmuntre fremfor å fordømme. Sponsing er også et bidrag til lokalsamfunnet, et konkret prosjekt eller en konkret utøver samtidig som det er en måte å markedsføre bedriften.  Alt dette er med å knytte noe positivt til merkenavnet eller omdømmet.

Når det lokale håndballaget spiller med Rheinmetall (leverandør til våpenindustri) på ryggen, Den Kulturelle Skolesekken byr på teater i Wilhelmsen-hallen (shipping) eller jeg rusler rundt i skulpturparken på Ekeberg (sponset av eiendomsutvikler Ringnes) – da er det gode opplevelser for oss alle. Sponset av aktører som noen vil hylle, andre rynker på nesen av. Når en aksjonsgruppe plukker ut en bransje fordi de ikke liker den, er det neppe lenge til neste aksjonsgruppe som misliker en annen bransje, melder seg på.

Gaveforsterkningsordningen som nå innføres er et skritt i riktig retning for å stimulere til vekst og ideskaping nedenfra fremfor styring ovenfra. Samtidig legger vi til rette for økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. Vi ønsker å starte med museers kunstinnkjøp og rehabilitering, et lenge forsømt område. Høyre ønsker alle seriøse aktører velkommen til dette spleiselaget, det er dette som er å ta alle gode krefter i bruk. På samme tid flytter vi makt nedover, noe som nok oppleves nytt og skummelt for noen.

Om aksjonsgruppen får det som de vil, skal det helst være offentlige kroner som tilflyter kulturlivet. Om lag 25% av statens inntekter er penger med opprinnelse i petroleumsindustrien. Dvs. at en av fire offentlige kroner allerede er det de velger å kalle «oljesøl i kulturstøtten.» Vil aksjonsgruppen at vi skal vi fjerne de pengene også?

 

Tjæresand i kulturbransjen
Av Ragnhild Freng Dale, for aksjonsgruppa Stopp oljesponsing av norsk kulturliv

I dag er det utenkelig at tobakksindustrien skulle sponse kultur og idrett. Med det vi vet om klimaendringer og miljøkonsekvenser, burde oljesponsing være like utenkelig. Det er ikke selvmotsigende å jobbe for at norsk kulturliv må få slippe oljebransjens søl.

Kårstein Eidem Løvaas, på trykk 21. november, kritiserer vår bekymringsmelding vedrørende den nye regjeringens tilrettelegging for privat sponsing. Vi går ikke ut mot oljebransjens kultursponsing fordi vi «ikke liker den», men fordi verdens forskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Statoil er blant de 90 selskapene som er skyld i to tredeler av verdens karbonutslipp. Statens passive eierskap i Statoil gjør at vi må være ekstra kritiske til deres massive renvaskningskampanje.

Vi kan ikke la kulturlivet brukes som renvaskingsarena for selskaper som planlegger utvinning av olje og gass i et tempo som vil føre til 4 graders oppvarming eller mer. Konsekvensene kjenner vi, og de må vi unngå. Det hjelper lite å subsidiere norsk kulturliv gjennom programmet ”Morgendagens Helter” når tjæresanden, oljen og CO2-utslippene ødelegger fremtiden disse heltene skal leve i.

Når Løvaas mener at kunst og kultur ikke er en offentlig sak, glemmer han at offentlige vedtak legger premisser for kunstnernes virke. Redusert offentlig støtte er også et politisk valg. Økt privat finansiering er ikke maktspredning, men fører til at kapitalsterke aktører får bestemme hvilken kunst som har livets rett. At det skal styrke bredde og vekst nedenifra virker usannsynlig.

Vi er fullt klar over at mye av statens inntekter kommer fra petroleum, men å sette likhetstegn mellom offentlige og private midler er naivt. Offentlig støtte er en del av demokratiet vi er en del av og kan påvirke. Private midler mottas på sponsorens premisser, og legger ofte bånd på mottaker, slik det såkalte Bylarm-stipendet til Statoil gjorde. Slik kan vi ikke ha det.

Skal kunstneres virke sikres ved at de må selge seg til høystbydende sponsor? Ønsker vi å gå på utstilling om klimaendringer, sponset av Shell eller Statoil? Et slikt maskineri er allerede er fullt av sand – tjæresand. Hvis kunstinnkjøp og rehabilitering av museumsbygg bare er begynnelsen, slik Løvaas sier, er vi svært bekymret for kulturens vilkår fremover.

 

Når mangfold blir negativt
av Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant (H)

Høyre mener det offentlige skal legge til rette for et samfunn hvor kunst og kultur kan leve og blomstre. Men når noen trekker det videre til at bare staten skal bidra til kulturlivet, er det uttrykk for en politisk retning Høyre ikke støtter. Kunst og kultur skapes av individet, ikke av staten. Når private aktører bidrar til økt mangfold hilser vi i Høyre det velkommen.

I to ulike tilsvar fra Dag Solhjell og Ragnhild Freng Dale faller det tydelig tungt for brystet at Høyre mener mangfold er bra, også i finansieringen av kulturlivet. I motsetning til aversjonen (og aksjonen), mot sponsing av kulturlivet, mener Høyre private aktører må sees som de konstruktive bidragsyterne de faktisk er.  Høyre står trygt i tradisjonen at det offentlige har et viktig ansvar for å ivareta kunst- og kulturuttrykk. Men dette er et både og, ikke et enten eller slik motstanderne hevder.

En fersk rapport fra svenske ”Myndigheten för kulturanalys” viser at engasjementet svensk næringsliv har vist for kunst og kultur har bidratt til økt mangfold i svensk kulturliv. Med sine tilskudd er næringslivet med å øke oppmerksomheten rundt kunst og kultur, og bidrar samtidig til å styrke publikums forståelse.

Aksjonsgruppen ”Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv” kritiserer bedrifter som driver fullt lovlig virksomhet i Norge, bedrifter som skaper arbeidsplasser, vekst og skatteinntekter vi alle nyter godt av. Men så driver de altså innen en bransje noen finner politisk ukorrekt. Firmaene vil visstnok ”bare” legitimere sin virksomhet. Det er altså slik at utvalgte bedrifter skal få godkjent-stempel, foretak som akkurat nå er på riktig side av en politisk krittstrek. Den politisk korrekte vind skal gi vind i seilene. Staten skal gjøre seg til smaksdommer over hvem som skal få lov til å utvise samfunnsengasjement. Ve den utøver som mottar penger fra Statoil. Statoil som for øvrig er eid av den samme stat som Solhjell og Freng Dale godkjenner som mesen og velgjører. Dere ser paradokset, håper jeg.

Det er vanskelig for kulturlivet å vekke næringslivets interesse på egen hånd. Det er rimelig å anta at kulturliv, næringsliv og politiske miljø må arbeide i felleskap for å gjøre kunst og kultur mer relevant for virksomheter. Derfor har Høyre i regjering tatt forslaget om et nytt kunnskapssenter for kultur og næring på alvor, og foreslått å øke tilskuddet til etablering fra 1,5 til 5 mill. kroner. Statlige penger. Mange av dem rett fra Nordsjøen.

 

Mangfold og demokrati
Av Ragnhild Freng Dale, for Stopp oljesponsing av norsk kulturliv

Kårstein Eidem Løvaas  anerkjenner åpenbart ikke at kunstnere kan handle ut fra miljøengasjement, eller at motstand mot oljeindustrien er en del av det mangfoldet han ønsker seg.

I KK 28.11 forsøker Løvaas å fremstille både meg og Stopp oljesponsing av norsk kulturliv som motstandere av all ikke-statlig sponsing. Jeg er ikke imot all privatsponsing, men jeg er skeptisk til å gi makt til bedrifter som igjen kan styre statlige midler via gaveforsterkning.

Det er forskjell på mesener og sponsorer, slik Solhjell skriver i sitt svar til Løvaas. Det er også forskjell på hvilke føringer sponsorer legger, noe Statoils forsøk på å kamuflere sponsorordninger som ”stipend” er et godt eksempel på. Når de sponser ”Morgendagens Helter”, kjøper de seg kredibilitet og blir uangripelige, både som samfunnets sponsorer i mesenklær, og som statens ”eget” oljeselskap.

Alle som mottar tjenester fra staten mottar indirekte oljepenger, men Løvaas vet at størsteparten av Norges inntekter kommer fra andre kilder, samt at man demokratisk kan arbeide for å endre statens retning. Statoil er et børsnotert selskap som er inne i den skitneste oljen – tjæresand – samt i land som bryter med menneskerettigheter og miljøforskrifter. At kunstnere ikke ønsker å legitimere denne virksomheten burde være like forståelig som at miljøorganisasjoner ber selskapet endre kurs.

Vi ønsker ikke å dømme enkeltutøvere som sier ja til Statoil, men å starte en debatt rundt det etisk problematiske i at et stort petroleumsselskap får utnytte kunstnere for å kjøpe seg omdømme. Den svenske rapporten Løvaas referer til viser at økt kultursponsing betyr at det er sterke aktører som tiltrekker seg mer støtte, noe ferske tall fra Norge også viser: 18% går til kultur, 70% til idrett. Når petroleumsselskap går inn som festivalsponsorer blir vi alle implisitt en del av oljemaskineriets renvaskingskampanje. Når disse samtidig legger inn krav for hvordan unge talent skal delta i samfunnet, er det ikke greit.

Hvis Høyre virkelig vil ha et samfunn der ”kunst og kultur kan leve og blomstre”, må de lytte til kunstnerne som skal skape denne kunsten. Ingen av dem har så langt vært ute med lovord om petroleumsindustriens sponsorater.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Debatt og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s