Hodet i oljesand?

Tilsvar til Friske vibber med oljepenger som var et svar på Freng Dales første innlegg Oljesponset lykkerus.

Publisert i Bergens Tidende 14.04.2014

Jo tettere vi ligger med oljeindustrien, jo vanskeligere er det å avslutte det forholdet. Når Studentersamfunnets debattleder Ingrid Hovland Holm tar selskapet i forsvar, er det tydelig at strategien om kjøp av godvilje har en effekt.

Holms forsvar for oljesponset kultur kom etter kritikken min mot Vibber-arrangementets samarbeid med Statoil, på trykk i BT 6. april. Jeg er glad Holm deler min skepsis mot oljesand, men hun unnlater i innlegget å svare skikkelig på kritikken min av samarbeidet. Når FNs rapport er så klar på at oljeeventyret vårt må avsluttes, hvorfor skal vi, som kritiske studenter, være med å polere oljeblomsten med iherdige timer frivillig arbeid? Utvinning av fossil energi kan ikke fortsette i det tempoet vi har nå, og selv om Statoil på kort sikt har pengene, jobbene, og de høye lønningene, sliter selskapet er i motbør og må stadig jobbe hardere for å beholde et godt image. Da er samarbeid med kremen av norsk og internasjonal kultur noe som hjelper dem godt.

At sponsing av kunst og kultur er viktige virkemiddel når selskap driver imagebygging er ikke en påstand fra min side, men godt dokumentert av forskning og etter selskapers egne utsagn. På Statoils hjemmesider legger de heller ikke skjul på at de sponser kultur for å ”bidra” og bygge et bilde av seg selv som en ansvarlig samfunnsborger.

Kritikken min handler ikke om innsatsen fra våre flotte medstudenter eller kunstnerne som opptrer, men om konsekvensene av at organisasjoner og institusjoner lar seg bruke i oljeindustriens markedsføringseventyr. Når Statoil kler kulturarbeidere i lyseblått, er det ikke for å være snille. Det er lite sannsynlig at selskapet slutter med oljesand på eget initiativ, og staten kommer ikke til å ta eieransvar og trekke dem ut hvis ikke vi sier fra om at det er uakseptabelt.

Holm har rett i at det er vanskelig å få såkalte rene sponsorer. Men hvor skal vi trekke grensen? Ville vi akseptert det hvis Marlboro stod på sponsorlisten? Eller ville vi syntes det var suspekt å la tobakksindustrien fremme sin helseskadelige effekt gjennom oss? Vel er mye av velstanden vår tuftet på olje, men landet hadde både kunst, kultur og sponsorer før Ekkofisk ble oppdaget, og det finnes mange eksempler på festivaler og kulturinstitusjoner som klarer seg godt uten oljeselskapene.

For selv om vi er født med sølvskje, må den ikke bli en sovepute. Å fortsette flørten er kanskje godt for lommeboken vår i dag, men for klodens helse og vår egen fremtid er det alt annet enn sunt. Det er en dissonans som ikke i tråd Studentersamfunnets kritiske utsyn, og slikt blir det fort dårlige vibber av.

Ragnhild Freng Dale

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Debatt, Våre artikler og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s