Manifest

Vi er lei av at utvinningsaggressive olje- og gasselskaper sponser kultur, idrett og utdanning. De kjøper seg inn i kjerneområdene for vekst og utvikling for å bedre sitt omdømme. Vi vil ha kulturen vår ut av dette forholdet.

Norske og internasjonale olje- og gasselskaper samarbeider tett med norsk kulturliv, og støtter en stadig større del av både amatør- og profesjonell kultur. Disse selskapene håndterer enorme pengebeløp, og de «generøse» sponsor- og partneravtalene de inngår med kulturlivet er ikke annet enn lommerusk i regnskapene deres. Samtidig er sponsorpengene såpass store summer i kulturmålestokk at vi ser en massiv vegring mot å protestere.

Kultursponsingen fungerer som en renvasking av selskapenes uetiske virksomhet. Oljeselskapene kjøper seg inn i noen av kjerneområdene for vekst og utvikling: i kulturen, innen utdanning og i idretten. Dette er altså en billig måte for dem å sette en stor del av den unge befolkningen samt det tenkende og kreative segmentet i et servilt takknemlighetsforhold.

Stillheten fra norsk kulturliv er ikke nødvendigvis et tegn på aksept, og vi hører stadig flere signaler fra aktører i kulturlivet som protesterer mot den fossile industriens virksomhet: Den Norske Kirke og 274 norske forfattere har den siste tiden gitt klart uttrykk for dette. Nylig hadde Concerned Artists Norway oppstartsmøte i Oslo. Med denne siden ønsker vi å samle flere. Stillhetens dager er talte!

Sponsorvirksomhet fra oljeindustrien kan ikke på noen måte sidestilles med offentlig støtte. Støtte fra Statoil blir ofte unnskyldt på denne måten, men selv om den norske stat eier store deler av Statoil, lar de oljeselskapet styre seg selv som et privat selskap med egne retningslinjer for sin virksomhet: energiproduksjon og oljeutvinning. Det er ikke Statoil eller tilsvarende bedrifters oppgave å oppfylle den norske stats forpliktelser som kulturnasjon. Dette er kun et middel de bruker for å oppnå godvilje og legitimitet hos befolkningen, renvaske sin egen virksomhet i Norge og i utlandet. Ikke minst gjelder dette overfor barn og unge. Statoils gigantiske satsning Morgendagens Helter har godt på vei passivisert og kjøpt konsensus blant mange ressurssterke mennesker i den unge generasjonen. Morgendagens Helter velges ut til et gjensidig sponsorsamarbeid, og brukes av selskapet som gallionsfigurer og såkalte ambassadører som vises fram som trofeer internasjonalt, for å fronte ‘det norske’ – og Statoils – fullkommenhet. Med Morgendagens Helter får Statoil definisjonsmakt til å avgjøre hvem som skal ses på som våre fremste kunstnere, nasjonalt og internasjonalt. Statoil sponser også UKA, by:Larm og idretten, steder der barn og unge som skal forme vår framtid skinner og utvikler seg. Hvor lenge godtar vi at et privat oljeselskap har denne makten, og at de bestemmer hvem som skal være forbilder for våre barn og unge?

Et nyere – og heldigvis omdiskutert – sponsorsamarbeide er Lundins avtale med Astrup Fearnley. Men motstanden må bli mer massiv om den skal få konsekvenser. Vi mener oljesponsorvirksomhet er direkte uetisk all den tid selskapene holder på med utvinning av tjæresand i Canada, investeringer i korrupte regimer og generelt presser hardt på for økt utvinning på norsk sokkel – virksomheter som truer fremtiden til den generasjonen de «støtter» med økonomiske midler.

Vi er lei av at oljeselskaper sponser norsk kultur, og ønsker å gi alle som er direkte eller indirekte berørt av oljesponsing en anledning til å si seg uenige i oljeselskapenes virksomhet. Kulturen vår kan klare seg uten skitne penger. Denne siden er et opprop og et samlingssted for alle som deler vårt syn. Vi ønsker også å bidra til å spre kunnskap om oljeselskapenes uetiske virksomhet og være en ressurs for kulturlivet, der man enkelt kan få en oversikt over hvilke selskaper som støtter hvilke festivaler og kulturinstanser.

Vi ønsker å oppfordre og inspirere alle aktører i kulturlivet til å tenke etisk og bærekraftig og i neste omgang kvitte seg med finansieringskilder som handler på tvers av dette. Øya-festivalens grønne satsning er et eksempel på at det motsatte er mulig. Den Norske Kirke har trukket sine aksjer i Statoil. Vi ønsker flere eksempler! Dessuten har enkeltaktører vist at det nytter å stille krav til arbeidsgivere som er oljesponset ved å markere motstand mot dette i forbindelse med oppdrag. Vi oppfordrer til individuelle aksjoner og protester og plasserer samtidig det store ansvaret hos kulturlivets ledelse. En god, norsk fjellvettregel til sist: Vend i tide, det er ingen skam å snu! Vi håper flere vil være med oss på denne snuoperasjonen.

Ratkje, Vister, Freng Dale, 1.mai 2013