Vi er hovedoppslag i Dagsavisen!

Kunstneroppropet vårt mot bankenes investeringer i tjæresand har blitt hovedoppslag i Dagsavisen.

SIGNER OPPROPET HER! (Husk å godkjenne signaturen via den bekreftende eposten, den kan ha havna i søppelposten din!)

Opprop: Trekk bankene ut av skitne oljeinvesteringer!

Kunstnernes opprop i 2017 for alle som støtter saken; Trekk bankene ut av skitne oljeinvesteringer!

I disse dager tar tusenvis av mennesker verden over til gatene i Global Divestment Mobilisation. De krever at banker og andre samfunnsinstitusjoner trekker sine investeringer i fossilindustrien – som står for noen av de største CO2-utslippene som fører til global oppvarming.  

Dette er krav som støttes av kunstnere og kulturarbeidere i mange land. I Norge arbeider en tverrfaglig gruppe kunstnere for et oljefritt kulturliv gjennom aktivistgruppa Stopp oljesponsing av norsk kulturliv (SOANK). SOANK har bidratt til opprettelsen av den internasjonale plattformen fossilfundsfree.org. Flere hundre sentrale kulturinstitusjoner, enkeltartister og kunstnere har gitt sin tilslutning til denne plattformen, deriblant Øyafestivalen og Susanne Sundfør.

Mange banker ser det som en del av samfunnsansvaret sitt å støtte kulturlivet. De burde være like opptatt av at investeringene deres ikke ødelegger for fremtiden. Deler av bankenes nåværende investeringsvirksomhet går direkte inn i fossilnæringen, en næring som lenge har brukt kulturen som grønnvaskingsarena gjennom sponsing. Slik støtte er et kjent middel for å sikre seg positivt omdømme og reklame for egen virksomhet. Når disse bankene bygger kulturhus og sponser festivaler, vil vi som kulturaktører stille krav om at de trekker seg ut av klimaødeleggende virksomhet.

Våren 2017 la Framtiden i våre hender (FIVH) fram en omfattende undersøkelse av norske bankers investeringer og bærekraft. Undersøkelsen vurderer hvordan eller hvorvidt bankene følger opp sine etiske retningslinjer i praksis, og hvor mye de har investert i oljerelatert virksomhet. Blant funnene er at norske banker fremdeles investerer i den svært omstridte utvinningen av tjæresand  i Alberta, Canada, som har medført store ødeleggelser av sårbar natur og forurensning av  elver og drikkevann på urbefolkningens landområder. At norske Statoil omsider har trukket seg ut av alle sine tjæresandprosjekter, sier sitt om risikofylte, skadelige og tapsbringende investeringer.

Imidlertid har både Nordea (med 14,4 milliarder kroner), DNB (2,0 mrd.), Danske Bank (2,2 mrd.), KLP (1,5 mrd.), Storebrand (391 mill.) og Sparebank1 (306 mill.) aksjer i 25 internasjonale oljeselskaper som investerer i Canadas tjæresand.

Klimaforskningen og kunnskapen er klar: Fortsatt utvinning av olje og andre fossile ressurser framskynder og forverrer en varslet klimakatastrofe. Det vet politikere. Det vet vi. Og det vet bankene som fortsatt investerer fossilt. Vi ber deg om å være med på å overtale kultursponsorene om å tømme sine porteføljer for klimafiendtlige investeringer, og stoppe oljesponsing av norsk kulturliv.

SIGNER OPPROPET HER!

Initiert av Stopp oljesponsing av norsk kulturliv og en tverrfaglig gruppe kunstnere ved Liv-K. Nome, Mette Newth, Maja S.K. Ratkje, Martin Hagfors, Ragnhild F. Dale, Hasse Farmen og Elin M. Ø. Vister.

Står bak oppropet: Concerned Artists Norway, Klimavalgalliansen og Natur og Ungdom

Underskrifter fra kunstfeltet:

Ingeborg Eliassen, Lilja Ingolfsdottir, Nina Ossavy, Sara Serrano, Elin T. Sørensen, Diego Belda, Else Hartmann-Johnsen, Heidi Sundby, Andreas Kuchenbauer, Anne Mortensen, Vibeke Sjøvoll, Anke Stumper, Kristin Wiese, Agnar Lirhus,Terje Dragseth, Marius Kolbenstvedt, Siri Austeen, Elisabeth Eide, Freddy Fjellheim, Liv Lundberg, Tor Edvin Dahl, Linde Hagerup, Sidsel Mørck, Hilde Hagerup, Torgeir Rebolledo Pedersen, Per Olav Kaldestad, Bård Isdahl, Mona Høvring, Arnt Birkedal, John Gustavsen, Eli Raa Nilsen, Dag Hellev, Hans Sande, Paal-Helge Haugen,Margrethe Kolstad Brekke, Philip Newth, Torbjørn  Davidsen, Jeanette Toyah Sylvia Thorstensen, Elisabeth Medbøe,Espen Stueland, Knut Nærum, Kjartan Fløgstad, Arne Ruste, Thor Sørheim, Aleksander Melli, Astrid Nordang, Brit Bildøen, Gro Dale, Hege Rimestad,  Jostein Gaarder, Espen Haavardsholm, Brit Steinsvik, Birgitte Grimstad, Fredrica Miller, Calina Pandele Yttredal, Ida Marie Simmers, Kristin Lotherington, Tuva Hennum, Ragnar Hovland,Hildegunn Solbø, Andrew P. Kroglund, Katrine Landberg,

Hvor merkelig er det egentlig å kritisere oljebransjens reklamekampanjer overfor kulturlivet?

I Aftenposten den 19. juli skriver Andreas Halse at «Det er merkelig å kritisere at oljebransjen sponser kulturlivet». Dette førte til debatt i både Aftenposten og Dagsnytt 18.

To innlegg ble skrevet av nye aksjonister i Stopp oljesponsing av norsk kulturliv. Først ute var Hasse Farmen: «Nei, Halse. Det er ikke merkelig å kritisere oljebransjen for å sponse kulturlivet.»

Fulgt opp av Motvind-festivalens ledere Haakon Stiff Aamlid og Andreas Hoem Røysum: «Vi bør diskutere hvordan norsk kulturliv kan klare seg uten oljesponsing.»

Vi trykker også innleggene i sin helhet her:

Nei, Halse. Det er ikke merkelig å kritisere oljebransjen for å sponse kulturlivet.

av Hasse Farmen, Aftenposten 26.07.2016

Det er merkelig å la være.

Sett i lys av bølgen av kulturinstinstitusjoner- og organisasjoner som slutter å investere i eller takker nei til sponsing fra fossil industri, er det merkelig å lese Andreas C. Halses kommentar i Aftenposten 19.7.

Det er vanskelig ikke å tolke Halse dithen at han faktisk harselerer over at «en gjeng artister (…) har etablert en motfestival mot jazzfestivalen i Kongsberg fordi både olje- og våpenprodusenter var med på å finansiere gildet».

Med Halses argumentasjon er det mange som ligger lagelig til for harselering.

Deinvesteringsbølgen skyller over Vesten

Norges største popfestival, Øyafestivalen, har signert et internasjonalt opprop som sier nei til oljesponsing. Musiker Maja S. K. Ratkje blir sitert på Øyafestivalens hjemmesider: «Å være sponset er å være en del av PR-apparatet til en bedrift. Det er en gjensidig avtale som forplikter og som har som mål å bygge hverandres merkevare. En internasjonal snuoperasjon bort fra fossilnæringa er på gang, mens industrien selv klamrer seg til kulturen for å kjøpe seg sårt trengt godvilje.»

Tate Modern i London er Storbritannias nasjonale museum for moderne kunst, og er en del av denne internajonale snuoperasjonen. Museumsgiganten har brutt sitt samarbeid med petroleumsselskapet BP (tidligere British Petroleum og for en kort tid kjent som BP Amoco), og tre andre av Storbritannias største museum kan komme til å gjøre det samme.

I 2014 bestemte Glasgow University å trekke alle sine investeringer i fossilindustrien. En «deinvestment»-bølge skyller over den vestlige verden, som ikke begrenser seg til kulturlivet og akademia.

Berlin, Stockholm, Paris, København og Oslo er byer som siden har vedtatt å trekke alle sine investeringer i fossil industri. Også leketøysindustrien tar bølgen: i 2014 brøt Lego sitt samarbeid med BP.

Sponsing korrumperer

I Storbritannia viser en ny rapport at sponsing av kulturlivet korrumperer. Naomi Klein skriver i sin siste bok, This changes Everything, at denne bølgen av nei til oljesponsing, signaliserer at det er uetisk å være assosiert med en industri som har som forretningsmodell – med fult overlegg- å destabilisere klodens livsgrunnlag.

Halse ser oljenæringens sponsing av kultur som et bevis for at næringen fortsatt tar noe samfunnsansvar og «bryr seg om samfunnet den er en del av».

I så fall ser Halse kun hva næringen sier de gjør, ikke hva de i realiteten gjør: De gjør samfunnet næringen er en del av ulevelig for sine barnebarn.

Det blir som å rose regjeringen den ene uka når de med den ene hånda signerer Paris-avtalen, og ikke riser dem uka etter når de med den andre hånda skriver under på utlysninger av nye konsesjoner for oljeleting i Barentshavet.

Norge har ikke ansvar for å drive PR for næringen

Som Klein skriver: Deinvesteringsbølgen signaliserer også at de enorme skattefordelene oljeselskapene har, sammen med de enorme fortjenestene de fortsatt gjør, må pumpes tilbake i økonomien i form av investeringer i fornybare energikilder.

Ettersom Norges velstand er basert på olje, så har vi også et større moralsk ansvar enn mange andre land til å bruke den velstanden på å bremse klimaendringene, ikke drive PR for næringen.

 

Vi bør diskutere hvordan norsk kulturliv kan klare seg uten oljesponsing

av Haakon Stiff Aamlid og Andreas Hoem Røysum, Aftenposten 11.08.2016

Kritikken av oljeindustriens sponsing av norsk kulturliv er fullstendig legitim. Det er derfor synd at debatten blir gående i sirkler.

I Aftenposten den 19. juli skriver Andreas Halse at «Det er merkelig å kritisere at oljebransjen sponser kulturlivet».

I sin kronikk trekker han frem Motvind, en protestfestival mot våpen- og fossilindustriens sponsing av det norske kulturlivet.

Som initiativtagere til Motvind-festivalen og ferske rekrutter til aksjonsgruppen Stopp oljesponsing av norsk kulturliv, er det på sin plass å redegjøre for de misforståelser og faktafeil Halse presenterer i sin kronikk.

Ikke kritisere staten?

Det er riktig som Halse skriver, at norsk kulturliv, i likhet med de aller fleste sektorer i den norske offentlighet, ønsker seg en større del av den statlige pengekaken.

Det er derimot en tankefeil, at man, som mottager av offentlig støtte, ikke skal kunne kritisere staten og de mindre fremtidsrettede og umoralske virksomheter som danner grunnlag for dennes inntekter.

En logisk konsekvens vil derfor være at muligheten for kritikk av staten forsvinner med forespørselen om statlige tilskudd.

Vi håper og tror at Halse er uenig i dette.

Oljeindustriens motiver

Vi leser også Halse som at norske artister burde være mer takknemlige overfor oljenæringen.

Ved første øyekast gir dette kanskje mening, men det er før man ser nærmere på oljeindustriens bakenforliggende motivasjoner for sponsing av kulturlivet:

Det er nemlig en betydelig forskjell på oljeindustriens sponsormidler og støttepenger gitt gjennom for eksempel Kulturrådet.

Det er riktig at sistnevntes finanser stammer fra en felleskasse som også er oljesmurt, men dette utgjør, noe Halse selv nevner i sin kronikk, et mindretall av statsbudsjettet.

Dette er òg midler som vi gjennom demokratiske valg er delvis med på å bestemme over. Sponsormidler gitt av oljeindustrien handler ikke om dens idealistiske ønske om å bidra til mangfoldet i det norske kulturlivet – nei, sponsing er produktplassering; sponsormidler deles ut for å oppnå godvilje i samfunnet.

Oljeindustrien er fullstendig klar over at de opererer i en etisk gråsone.

Like sikkert vet de at en iøynefallende plassering av sin logo på festivalscenenes backdrop, vil produsere positive konnotasjoner til deres etisk tvilsomme virksomhet.

Debatt i sirkler

Det stemmer ikke, slik Halse hevder, at det blant norske artister er en «fullstendig fraværende» skepsis til statens rolle.

Protestfestivalen Motvind ble ikke uten grunn arrangert parallelt med Kongsberg Jazzfestival; sistnevnte er nemlig sponset av våpenprodusenten Kongsberg Gruppen, som er – hold deg fast, Halse – deleid av den norske stat. Dermed er en kritikk av Gruppens virksomhet samtidig en kritikk av staten.

Kritikken av oljeindustriens sponsing av norsk kulturliv er fullstendig legitim. Det er derfor synd at debatten blir gående i sirkler.

Nå bør vi heller ta et steg videre og diskutere konsekvensene av oljesponsing og hvordan norsk kulturliv kan klare seg uten.

Undertegnede vil understreke at vi ønsker Andreas Halse velkommen på veien videre, og avslutningsvis vil vi berømme hans glimrende analyse av den norske stats tapte kontroll over oljenæringen.

Vi er i NY Times

Nå er vi i The Times med våre britiske samarbeidspartnere! Vi er stolte medsignatorer av dette brevet, sammen med 200 kunstnere, vitenskapsfolk, akademikere, og andre meningsfeller. Det er på tide å få oljen ut av kulturlivet, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Om kultursponsing i Vårt Land

Flott at Vårt Land kjører sak om kultursponsing. Vi er ikke motstandere av all privat sponsing, men vi ønsker åpenhet om hva sponsorser bidrar med i kulturen. Og det er viktig å være klar over hva sponsing betyr.

Det militærkulturelle kompleks

«Kultur og idrett sponses aktivt av industrier som trenger godvilje. At olje og våpen sponser de største festivalene er ikke tilfeldig. Det sier litt om hvor mye godvilje de trenger for å kunne fortsette med det de driver med. Og kulturlivets selvsensur gjør at sponsingen demper nødvendig kritikk herfra,» sier Maja S. K. Ratkje som opptrer på Motvind 2016 i kveld til Samora

Les hele artikkelen her.

 

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje vill stoppa oljesponsringen av norskt kulturliv

– Statoil har också nyligen ingått ett samarbete med Munchmuseet [i Oslo], berättar Maja. De ger ett Statoilpris till en bildkonstnär i Munchs namn. Det priset kallas ”Edvard Munch Art Award” och är på 500 000 norska kronor. Ett jättestort pr-trick som kostar Statoil väldigt lite, men som ger dem massor av goodwill.

– Munch måste vrida sig i sin grav.

Fra intervju med Maja i svenske magasinet HYMN. Les hele her.

En nødvendig snuoperasjon

Innlegg i Bergens Tidende 20.06.2016.

Svar til markeds- og kommunikasjonsdirektør i Festspillene, Nina Lauvsnes.

Å dra inn min opptreden under Festspillene i 2012 som eksempel på at Festspillenes hovedsponsor, Statoil, ikke påvirker det kunstneriske innholdet virker søkt.

Omkostningene ved å nekte å ha hovedsponsorens logo på mine konserter var såpass store at jeg har valgt å ikke ta flere engasjementer ved festivalen så lenge de fortsetter å la seg bruke som reklameskilt for fossilindustrien.

Jeg vil spørre Lauvsnes hvordan festivalen legger til rette for å debattere Statoils sponsing av kulturen. Da debatten gikk under mitt arrangement i 2012 ble den sensurert i sin helhet fra Festspillenes egen presselosje.

Fossilindustrien er helt avhengige av å ha godvilje i befolkningen for å kunne fortsette med sin ødeleggende virksomhet. Det kan de få billig ved å sponse kultur. Statoils sponsormidler utgjør 1-1,5 prosent av Festspillenes totalbudsjett. Reklameplassen og omdømmebyggingen som Statoil får skulle tyde på mye mer. De oppnår også å la en stor skare kunstnere og frivillige føle på hvor kleint det er å diskutere klima med Statoils logo rett i trynet, og som derfor velger å ikke ta debatten. Jeg skal vedde på at mer enn 1,5 prosent av Festspillenes aktører, frivillige og deltakere er misfornøyde med Statoils massive profilering under festivalen. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra folk som støtter dette synet.

Et grønt skifte fordrer at vi gjør noen ideologiske snuoperasjoner, og her spiller kulturen en nøkkelrolle, det er her våre ideer og holdninger skapes og diskuteres. Festspillenes og andre norske festivalers feiring av fossilnæringen er en bremsekloss i en nødvendig snuoperasjon.

Maja S. K. Ratkje

Norwegian Oil Giant Statoil is Sponsoring a New UK Science Museum Gallery for Kids

Morgendagens helter til UK. Statoils sponsing rettet mot barn og unge brer om seg. Dette finner vi dypt problemtatisk.

Artikkel i Desmog (UK):

Anna Galkina of the art and environment group Platform said: “Big Oil’s business model – whether Shell, BP, or Statoil’s – is incompatible with ensuring a safe climate for our children to live in.

“Branding a gallery aimed at educating schoolkids about science with a Statoil logo is really the worst kind of hypocrisy.”

This was echoed by Ragnhild Freng Dale from the Norwegian campaign group ‘End Oil Sponsorship of the Arts Norway’, who argued that by targeting young audiences, it will serve to “normalise [Statoil’s] presence in our cultural institutions, whilst their business plans directly threaten a safe climate for future generations to grow up in.”

Les mer her.

– Fikk teen i halsen

Innlegg i Bergens Tidende 14.06.2016.

Musiker i bandprosjektet Meg og kammeraten min, reagerer sterkt på at Festspillene lar seg sponse av Statoil. Meg og kammeraten min spilte to konserter på festplassen på lørdag 4. juni for morgendagens virkelige helter, barn med fremtiden foran seg, deres foreldre, bestemødre, tanter og onkler.

Meg og kammeraten min prydet coveret på programbladet «Festspill for barn og unge» men fikk teen i halsen da vi bladde videre i heftet og så en helsides annonse fra Statoil med deres misvisende reklametekst; Morgendagens helter.

Morgendagen for publikum er sterk truet av klimaendringene vi står midt oppe i, endringer Statoil hensynsløst bidrar til nå sist som pådriver for nye leteblokker i nord. Vi kan ikke ignorere virkeligheten, vi kan ikke ignorere vitenskap, vi kan ikke ignorere fremtiden.

Festspillene skriver følgende om samarbeidet med Statoil i BT 10.06.16: «Statoil har vi hatt et samarbeid med i snart 30 år. Som et stort og viktig nasjonalt selskap med statlig eierskap, er Statoil en naturlig sponsor for oss.» Festspillene burde finne det like naturlig å avslutte samarbeidet. De burde følge med i timen og ta lærdom av klimaforskningen de siste 30 år, og innse at også de har et ansvar overfor morgendagens virkelige helter.

Martin Hagfors