Innlegg i Bergens Tidende 20.06.2016.
Svar til markeds- og kommunikasjonsdirektør i Festspillene, Nina Lauvsnes.
Å dra inn min opptreden under Festspillene i 2012 som eksempel på at Festspillenes hovedsponsor, Statoil, ikke påvirker det kunstneriske innholdet virker søkt.
Omkostningene ved å nekte å ha hovedsponsorens logo på mine konserter var såpass store at jeg har valgt å ikke ta flere engasjementer ved festivalen så lenge de fortsetter å la seg bruke som reklameskilt for fossilindustrien.
Jeg vil spørre Lauvsnes hvordan festivalen legger til rette for å debattere Statoils sponsing av kulturen. Da debatten gikk under mitt arrangement i 2012 ble den sensurert i sin helhet fra Festspillenes egen presselosje.
Fossilindustrien er helt avhengige av å ha godvilje i befolkningen for å kunne fortsette med sin ødeleggende virksomhet. Det kan de få billig ved å sponse kultur. Statoils sponsormidler utgjør 1-1,5 prosent av Festspillenes totalbudsjett. Reklameplassen og omdømmebyggingen som Statoil får skulle tyde på mye mer. De oppnår også å la en stor skare kunstnere og frivillige føle på hvor kleint det er å diskutere klima med Statoils logo rett i trynet, og som derfor velger å ikke ta debatten. Jeg skal vedde på at mer enn 1,5 prosent av Festspillenes aktører, frivillige og deltakere er misfornøyde med Statoils massive profilering under festivalen. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra folk som støtter dette synet.
Et grønt skifte fordrer at vi gjør noen ideologiske snuoperasjoner, og her spiller kulturen en nøkkelrolle, det er her våre ideer og holdninger skapes og diskuteres. Festspillenes og andre norske festivalers feiring av fossilnæringen er en bremsekloss i en nødvendig snuoperasjon.
Maja S. K. Ratkje
stoppoljesponsingavnorskkulturliv 