Oljekontoret på viddene

Stavanger Aftenblad 24.09.2014

Samme helg som The Peoples Climate March samlet folk over hele kloden, blant annet med 400 000 mennesker i metropolen NYC, foregikk den godt organiserte Kapittelfestivalen i provinshovedstaden Stavanger. Festivalens tema var hvordan oljen former måten mennesker lever og tenker på, et viktig tema i lys av at FN karakteriserer global oppvarming som vår tids største trussel.

Thomas Seltzer valgte desverre å flåse bort hele problematikken både i et intervju i Stavanger Aftenblad og under arrangementet Oljekontoret der undertegnede også deltok sammen med Håkon Gebhardt i gruppen HGH.

Da jeg ikke så begynnelsen av debatten velger jeg å kommentere Seltzers intervju i Aftenbladet der jeg og Maja S. K. Ratkje blir nevnt av journalisten.

I Stavanger Aftenblad begynner Seltzer med følgende utsagn: “Olje er kanskje ikkje den optimale energikjelda, men det er heller ikkje landminer.”  Landminer er brutale og dreper hvert år mellom 15 – 20 000 mennesker.  Global oppvarming dreper ifølge WHO langt flere (se tallene her). CO2-utslipp fra lokal forurensing dreper enda flere ( ca 4.8 millioner pr. år) og her kommer vi til kjernen av problemet: Fossilt brennstoff.

Selv med alvorlige konsekvenser skissert fra verdens klimaforskere nekter det oljesmurte Norge å endre kurs. Aldri før har vi hatt en bedre mulighet til å gå foran og vise vei, men velger i stedet å forbli en sinke i overgangen til fornybarsamfunnet.

Vi velger å åpne nye kullgruver på Svalbard, utvide leting av olje til Barentshavet, og fortsette som en aktiv medspiller i verdens mest omfattende og ødeleggende naturinngrep: tjæresandutvinningen i Kanada. Vi applauderer fra regjeringsnivå ”norske” funn i en av Nord Amerikas rikeste fiskebanker utenfor Newfoundland.

Hverken journalisten eller markedsanalytikeren Thomas Seltzer ser ut til å forstå forskjellen på sponsing og stipender. De har heller ikke lest seg opp på hvor stor andel av verdiskapningen i Norge som kommer fra oljesvirksomhet. (Tallene varierer men er på ca. 25%)

Vi som er kritiske til oljesponsing er kritiske fordi oljeindustrien setter kjepper i hjulene for de som tar FN’s varsko om globaloppvarming på alvor og som arbeider for å snu kurs, slik vi må. Her hjemme tåkelegges alvoret av blant annet de godt og vel 200 som jobber i markedsavdelingen hos Statoil med mantraet om at norsk oljeindustri er renest i verden, noe som ikke overraskende ble gjentatt i panelet på Oljekontoret under Kapittel.

Men sponsing er ikke det samme som stipend eller andre offentlige penger. Sponsing innebærer en gjensidig avtale mellom den sponsede og de som sponser. For et børsnotert selskap har dette stor verdi, kulturarbeidere blir i en slik sammenheng en del av reklamekampanjen til selskapet og en viktig brikke i deres branding. For å belyse se her: http://www.morgendagenshelter.no.

Et stipend er også en gjensidig avtale men den har ikke andre føringer utover at arbeidet som skal utføres blir gjennomført innenfor gitte rammer og frister. Stipendmottakeren forplikter seg ikke til å gi beskjed om endringer i image, management eller bandsammensetning, eller til på generelt grunnlag å ikke uttale seg negativt om giveren, slik vi så i den mye omtalte Statoil-kontrakten for de nominerte under Bylarm. Det er oljeselskapene som er de store vinnerne i sponsoravtalene. De er avhengig av å kjøpe seg godvilje i befolkningen. Hvorfor skal vi kunstnere gjøre oss avhengig av dem?

Thomas Seltzer går i en felle når han mener at kulturarbeidere værsågod må hylle en industri som er en del av verdiskapningen i dette landet. Mener han også at alle som har oppsøkt et offentlig sykehus, har gått på norsk skole, har motatt sykepenger etc. må gjøre det samme? Blir ikke dette mer likt Nord Korea enn USA – som han i intervjuet forsvarer?  Bør vi ikke da i samme åndedrag hylle vår våpenindustri for klasebombene og landminene vi har laget og droner vi fremdeles leverer deler til?

Seltzer flåser bort de fleste spørsmålene i intervjuet enten som artisten som hyller stedet han beiter, i dette tilfellet Stavanger, med spark til kritiske røster fra lokalmiljøet før han innrømmer i et opplyst øyeblikk at oljevirksomheten har faktisk noen mindre heldige sider: “at det er synd om det skal gå ut over fisk, strender eller klima. Og det geopolitiske spelet om olja er heller ikkje pent.” Men det varer kun ett øyeblikk, før han faller tilbake på de trygge frasene norsk oljeindustri prenter inn i oss gjennom sponsing og PR-arbeid “Men der jobbar jo Norge og firma som Statoil knallhardt mot korrupsjon og drit.” Ja, da får det vel være det samme med klima, men Seltzer, du er klar over at Angola er Statoils viktigste utenlandsengasjement og er et av verdens mest korrupte land? Bare i 2012 betalte selskapet over 33 millioner i “bonuser” til diktaturet. (Kilde: sak i Vårt Land 2013)

Jeg håper oljekontoret bare var ment som en spøk.

For Stopp oljesponsing av norsk kulturliv,

Martin Hagfors

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Debatt, Våre artikler og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s